- TEST DEG SELV side 236
- TEST DEG SELV side 241
- TEST DEG SELV side 246
- TEST DEG SELV side 255
- Ekstra TEST DEG SELV side 262
- TEST DEG SELV side 267
- TEST DEG SELV side 276
- TEST DEG SELV side 280
- TEST DEG SELV side 284
- Ekstra TEST DEG SELV side 293
- Øvinger side 236–237
- Øvinger side 241–243
- Øvinger side 246 - 247
- Øvinger side 255–256
- Øvinger side 262
- Øvinger side 267–270
- Øvinger side 276–278
- Øvinger side 280
- Øvinger side 284–287
- Øvinger side 293–294
TEST DEG SELV side 280
- Hva er miljøinformasjonslovens formål?
Lovens formål er å få så mange som mulig til å engasjere seg i miljøspørsmål, jf. lovens § 1. Fordi debatten om miljøet trenger faktagrunnlag, har loven regler som gjør det letter å få tak i opplysninger om miljøet fra offentlig og privat virksomhet.
- Hva slags informasjon kan du be om?
Det følger av §§ 3 og 4 at publikum kan få innsynsrett i opplysninger om miljøet som ellers ville vært unntatt offentlighet etter forvaltningsloven og offentleglova. Dette innebærer for eksempel en utvidet innsynsrett i forvaltningens interne dokumenter.
- Hvilke typer virksomhet har plikt til å gi deg miljøinformasjon hvis du ber om det?
Miljøinformasjonsloven gjelder innsynsrett både i offentlig og privat virksomhet. Se §§ 3 og 4 sammenholdt med §§ 16 og 17.
- Når kan en virksomhet nekte å utlevere miljøinformasjon?
Miljøinformasjon kan nektes når dette kan tenkes å skade miljøet. Opplysninger om hvor truede planter og dyr befinner seg kan være til skade for miljøet fordi slike opplysninger gjør det lettere for de som vil begå miljøkriminelle handlinger.
Virksomheter kan også unnlate å utlevere miljøinformasjon dersom kravet er åpenbart urimelig, eller det er forretningsmessige hensyn som tilsier at opplysningene ikke kan gis, se §§ 11 og 17.